Du kan se presentasjonen her.

Vi fulgte med hele presentasjonen digitalt og har følgende konklusjoner.

1.     Vi har redusert noe matsvinn, men ligger et stykke bak målsettingen

2.     Landbruket klarte ikke oppgaven å melde inn matsvinn i grøntsektoren

3.     Husholdningen blir fortsatt pekt på som den verste

4.     Det fokuseres mer på reduksjon av svinn enn på varig endret bærekraftig matsystem

‍

I denne artikkelen ser vi på punkt nr 4.

Det fokuseres mer på reduksjon av svinn enn på varig endret bærekraftig matsystem

‍Først, la oss legge til grunn hva FNs Bærekrafts mål 12 omhandler i denne sammenhengen:

FNs Bærekrafts mål 12

Ansvarlig forbruk og produksjon
Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre

Delmål 12.3

Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting.

Matsvinn
‍I Norge har vi gjennom Bransjeavtalen en bred definisjon av matsvinn.
«Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».

Det vil si at når vi dyrker eller produserer mat for mennesker, så blir det som ikke kommer frem til forbruker, betegnet som matsvinn. Matsvinn oppstår da i hele kjeden fra gård til gaffel.

Tiltak for Matsvinn vs Bærekraft
‍Det er ofte enklest å sette inn tiltak der man får størst effekt. Det er også der man kan sole seg i glansen. Når vi måler matsvinn og reduksjon av matsvinn, vil det være nærliggende at de beste tiltakene vil være de som har størst reduksjon av matsvinn. Samtidig er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom reduksjon av matsvinn og en varig endring til en mer bærekraftig løsning.

Når vi ønsker å fange CO2 er det for å «slukke brannen» vi har globalt. Utslippet fra våre vanlige aktiviteter reduseres ikke av Co2 fangst (tvert imot), men vi løser problemet vi har skapt gjennom en årrekke med lite bærekraftig livsstil. Og...så kan vi fortsette som før....

Når man ser på innsats og løsninger i deler av verdikjedene finner vi mange gode historier med konkrete resultater på reduksjon av matsvinn. Hoff har i en årrekke gjort en god jobb med å ta i bruk poteter som ikke går til forbruker. Den kan foredles til brennevin, mel, pommes frites, chips og seigmenn osv. Et siste stopp for poteten som slutter matsirkelen. Poteten har blitt sirkulærøkonomisk. Det hindrer at poteten blir matsvinn og forbedrer statistikken. Et godt eksempel på utnyttelse av hele råvaren.
‍

Hvorfor er det da slik at bonden ofte foretrekker å kjøre potetene ut på jordet igjen i stedet for å levere til Hoff?

Les NrK -Det skjulte matsvinnet; https://www.nrk.no/det-skjulte-matsvinnet-1.14760378

I matproduksjon er det mange faktorer som påvirker avlingens størrelse. For å sikre nok produksjon må bonden beregne og produsere mer enn kvoten for leveranse. Poteter og grønnsaker som er utover avtalt leveranse til systemet må da enten på lager, til dyrefor, til Hoff eller tilbake på jordet. Når det koster bonden mer å levere poteten til Hoff enn å legge den tilbake i jordet, er det ikke lønnsomt for bonden å redde poteten..

Da har vi et system som scorer høyt i reduksjon av matsvinn, men som ikke nødvendigvis gir oss et mer Bærekraftig landbruk. Det er ikke bærekraftig for bonden å selge poteter til 40-50 øre kiloen hvor de selv må stå for frakten til Hoff mottaket. Bonden kan ikke leve av det.

FNs har med sine Bærekraftsmål bedt oss om å halvere matsvinn innen 2030. Det er i konteksten å redusere matsvinn gjennom en kombinasjon av å «slukke branner» og skape mer bærekraftige systemer. Faren er at mange prosjekter som isolert sett ser bra ut, «slukker branner», men hindrer samtidig endringer til et mer bærekraftig system.

La oss fremme bærekraftige endringer, bedre vaner og gode løsninger som sikrer at bonden vil fortsette å produsere og forbruker får bedre tilgang til fersk, sunn og god mat. Det er de små stegene i riktig retning, som over tid skaper de store endringene.

Alternativt kan bonden omsette overskuddsproduksjon i andre kanaler, f.eks. direkte til forbruker. For bonden vil det føre til økt inntekt og etter hvert en lønnsom og bærekraftig virksomhet.

Husholdningen får større tilgang til ferske råvarer og større mulighet for et bedre kosthold. Sannsynligvis vil verdiforståelsen av mat øke, noe som reduserer matsvinnet i husholdningen.

I sirkulærøkonomi må flest mulig poteter fraktes fremover fra Bonden til Husholdningen, der hvert ledd som skal leve av det må være bærekraftig. Bærekraftig for seg selv, sin virksomhet, for samfunnet og for miljøet.

La oss derfor heie mer på de som i dag går i front og skaper endringene til et bedre og mer bærekraftig system.

‍